Er en stiftelse bygget på Henrik Wergeland og Ingeborg Refling Hagens folkeopplysningstanke.
Stiftelsen har sitt utspring i Suttungbevegelsen, og initiativtakerne er elever av Ingeborg Refling Hagen.
Wergeland-navnet gir akademiets program assosiasjoner både til folkeopplysnings-tradisjonen
fra Henrik Wergeland og hans forfatterskaps verdensperspektiv

Aktuelt

Representantskapsmøte 2010 avholdt torsdag 6. mai. Se nytt styre

 

 

 

Bestilling av 
E-post sitat

 

Henrik Wergeland (1808 - 1845)
har sitt navn uløselig knyttet til det unge Norge som ble til gjennom Grunnloven på Eidsvoll i 1814. For Henrik Wergeland var Grunnloven det viktigste symbol på folkets suverenitet og frihet, og han arbeidet utrettelig for å fremme den humanitet som loven ga uttrykk for og gjøre den til politisk virkelighet gjennom folkeopplysning på alle livets områder, fra kålrotdyrking til religiøs toleranse. Henrik Wergelands navn er blitt et symbol for alt av godt, og for Ingeborg Refling Hagen var han den store inspirator både som dikter og folkeopplyser. Blomstertoget på 17. juni, Henrik Wergelands fødselsdag, uttrykte den årvisse hyllesten til barnevennen og folkelæreren, "Henrik fra Eidsvoll prestegård". Strofen fra Steinbarnas Wergelandssang: "Når det spirer en gang i vårt spor, er det Wergelands tanker som gror ... " kunne stå som et motto for dagen. Da Ingeborg Refling Hagens elever skulle velge et navn til den stiftelsen som skulle bringe den litterære tradisjonen videre, var det naturlig for dem å knytte seg til Wergelands navn. På den måten ønsker de å bringe videre Ingeborgs kjærlighet til dikteren og nasjonen og ellers prøve å leve opp til navnets forpliktelse til vidsyn og toleranse.

Ingeborg Refling Hagen (1895 - 1989)
er Wergelandakademiets inspirator. Gjennom sitt kulturprogram Suttung var hun i nesten femti år engasjert i å formidle den europeiske litteraturs arv til nye generasjoner barn og unge. Et hundretalls ungdom kom til å bli hennes elever på Fredheim, der de fordypet seg i Homer og Bibel, mytologi og eventyr, Dante og Dostojevski og utallige andre. Ingeborg Refling Hagens metode var eksistensiell, litteraturen skulle hjelpe den enkelte til å forstå seg selv og gjøre sine bevisste valg. Derfor var også Søren Kierkegaard husfilosofen på Fredheim. Men ved siden av denne lesemåten skulle også litteraturen formidle en historisk bevissthet. Så var også store sosiale epikere som Victor Hugo og Charles Dickens blant de første diktere de unge fikk møte. Da Ingeborg Refling Hagens elever startet de første barneleirene (forløperne til Wergelandakademiets), brukte de derfor hennes lille litteraturhistorie for barn, "Låndag på skolen", som en slags pensumliste, fordi utvalget der ("Oliver Twist", "Frendeløs", "Onkel Toms hytte", "I Fagerlia") formidlet en slags barnesolidaritet mellom fattige og arbeidende barn hvor de enn fantes.